Mortens meninger

Et av godene med privatisering – sier de som kjemper for det – er at man får oversikt og forståelse over hva prosesser koster. Et av de største problemene med privatisering, vil nå jeg hevde, er at det fører til en vanvittig byråkratisering og forskyving av ansvar oppover i systemet. En gang kunne man sende ut kommunale arbeidere som visste at de skulle gjøre det ryddig og greit langs veiene. I dag er det et firma som har kontrakt på å slå vegetasjon langs veien 2 meter ut fra kanten 3 ganger i året. Om det så et sted hadde vært naturlig å slå to og en halv meter ut, gjør man ikke det, fordi det er jo ikke det kontrakten sier. Om en gammel dame skal ha gulvvask, men har mer lyst på og bruk for hårstell går ikke det, for kontrakten sier noe annet. Ikke rart om folk i ledelse liker privatisering, da kan de tro at de har oversikten og få all makten og tro at de har full kontroll over hva som skjer – at resultatet får lide er en annen sak.

Da jeg forleden kjørte fra Murmansk til Kirkenes, var det sammen med en russisktalende som, sånn i forbifarten, oversatt teksten på krigsminnesmerket i Petsjenga. “Vi glemmer aldri” eller noe slikt. Sett i forhold til hva som skjedde i Russland i 2. verdenskrig, en forståelig tanke, og en vakker tanke i forhold til de som omkom i kampen mot nazistene og for all del “Den som ikke husker historien er dømt til å gjenta den”. Men samtidig – i Russland får man en følelse av at samfunnet er så opptatt med å huske og se bakover på gammel lidelse og gammel storhet at landet går med ryggen foran inn i fremtiden. Blikket er så sterkt festet på fortidens seiere og tap at man ikke har evnen til å se hvordan verden går framover og hvordan Russland skal forholde seg til det.

Hjemme hos oss har jeg ansvaret for klesvasken. Det går etter noen enkle prinsipper:

• Farger på undertøy er likegyldig – alt går i samme (60) vask.
• Klær (med unntak av ull) som ikke kan vaskes på 40 grader har ikke livets rett
• Klær som forlanger å vaskes alene har heller ikke livets rett.

Hvis noen av de tre damene i huset ikke er fornøyd med det, er jobben deres. Så langt har jeg fått ha den i fred

Joda, jeg har stemt, men klarer jo ikke å unngå valgkampen, spesielt når det henger en plakat på bussen og jeg ikke har med noe annet lesestoff.

Lite overraskende her, men hva i granskaugen mener de med det siste punktet? Jeg klarer ikke å lese det som noe annet enn at miljøproblemene er medieskapte, og at de enten forsvinner eventuelt går over fra å være medieskapte til å være reelle dersom de grø-rønne får fortsette. Som LO stat sier I år er vi krystallklare.

Aftenposten ser på partienes holdninger ift oljesandprosjektet i Canada. Høyre sier “Det må være samsvar mellom ord og handling. Dette viser de dilemmaer man lett kommer opp i, ” – so far so good “og er viktig årsak til at Høyre vil begrense statlig eierskap, sier Kristiansen. ”

Eller med andre ord, hvis et statlig selskap gjør ting vi ikke liker, selger vi det, og dermed er det ikke statens ansvar lenger og alle er lykkelige. Omtrent som FrP som vil privatisere mest mulig i eldreomsorgen og som når det blir påpekt uforsvarlig drift et sted vifter det vekk med at det ikke er et kommunalt hjem. At det har en eierstruktur akkurat etter FrPs smak, velger de å tie om.

Det er jo en god gammel tradisjon med offentlig håndvask for å vise sin uskyld.

Statoil sier i følge Teknisk ukeblad at “Det hevdes at et skogsområdet på størrelse med Florida vil bli påvirket av oljesandvirksomhet, men det er i realiteten bare én prosent av barnålsskogen i Canada vi snakker om.”

Eller for å si det på en annen måte – De som tjener penger på denne utbyggingen legger vekt på at det bare er én prosent av barnålsskogen i Canada som vil bli påvirket av oljesandvirksomhet, mens det i realiteten er et skogsområde på størrelse med Florida vi snakker om.

Og Florida er i følge Wikipedia på drøye 170000 km2, eller drøyt halve fastlandsnorges areal – men det er bare 1%, så det er da nesten ingenting…