Med ryggen foran inn i fremtiden

Da jeg forleden kjørte fra Murmansk til Kirkenes, var det sammen med en russisktalende som, sånn i forbifarten, oversatt teksten på krigsminnesmerket i Petsjenga. “Vi glemmer aldri” eller noe slikt. Sett i forhold til hva som skjedde i Russland i 2. verdenskrig, en forståelig tanke, og en vakker tanke i forhold til de som omkom i kampen mot nazistene og for all del “Den som ikke husker historien er dømt til å gjenta den”. Men samtidig – i Russland får man en følelse av at samfunnet er så opptatt med å huske og se bakover på gammel lidelse og gammel storhet at landet går med ryggen foran inn i fremtiden. Blikket er så sterkt festet på fortidens seiere og tap at man ikke har evnen til å se hvordan verden går framover og hvordan Russland skal forholde seg til det.