Mysjkin

Det sies jo at norske kjæledyr får mere og bedre mat enn hva svært mange mennesker får. Jeg har aldri hørt påstanden, men vil tro at det samme gjelder for informasjonsteknologi, at det er en høyere tetthet av hjemmesider for norske kjæledyr enn for store befolkningsgrupper. For all del, mangel på nok og riktig mat er et mye større problem enn mangel på hjemmeside og det som kalles for “The Digital Divide” burde jo bare hett The Divide. Men allikevel, nå har Mysjkin blitt nettkatt eller kanskje er det bare et skalkeskjul for mine filosoferinger.

catcode:
Mysjkin: DS B C Y L+ W+ C+++(-) I T++ A- E H+++ S V++ F+ Q++ P++/- B+ PA PL-

Han er en stort sett svært lykkelig svart forhenværende hankatt (betyr en svart katt med 13 hvite hår mer ulykke enn en helt svart en?) Vel, han har for det meste bare skaffet oss lykke siden han flyttet inn som et snaut år gammel i mars 1997.

Han er oppkalt etter hovedpersonen i Dostovjevskis ‘Idioten’. De som har lest boken, vet at en slik oppkalling ikke er ment som noen fornærmelse. Det jeg imidlertid ikke visste, var at Mysjkin
(Мышкин) på russisk betyr &#39’Den som likner på en mus'. Vel, kanskje derfor han er så god jeger…

Her er han imidlertid i et relativt slapt humør:

katten i stolen

Han vet å tilegne seg den oppmerksomheten som han mener han har krav på:

Mysjkin foran PCen

Å mate fugler når man har katt, er jo indirekte å mate katten, så i løpet av årene han har bodd her, har det blitt færre småfugler og han desimert ekornbestanden fullstendig, Men vi er villige til å tilgi ham det, siden musene i kjelleren og jordrottene i plenen har lidd samme skjebne. Når det gjelder rotter, bedriver han tilsynelatende bærekraftig ressursforvaltning, han vet nok at om han spiser opp alle, blir all moroa borte.

Hyttekatt

Han liker å være med til Sjusjøen

Mysjkin på hytta

om enn han ikke setter særlig pris på reisen. Pus i bur – alltid sur.

Men det er litt kaldt å spise mat ute i snøen

Frustrert

Nå om dagen (21. nov 2004) er han dypt frustrert. Han har fått et dypt sår i den store tredeputen på høyre forpote og må gå inne med forbinding og krage. han har fortsatt vondt for å trå på labben og han prøver å slikke seg på kroppen, men ender opp med å slikke på innsiden av kragen.

Frisk igjen!

Etter noen dager, kunne han gå fint på foten igjen, og etter to frustrerende uker fikk han fjernet stingene og fikk av seg kragen. Han er en lykkelig utepus igjen.

Jubileum!

I dag, på kvinnedagen, 8.mars 2005, er det akkuart 8 år siden han dukket opp hos oss! Tiden flyr! Forresten, forleden observerte jegt noen hvite hår på nese-, unnskyld snuteryggen hans. Han er ikke helt ung lenger… Ikke det, jeg skal vel være rimelig forsiktig med å si noe om hva det tyder på at man får hvite hår…