Mortens meninger

Jeg har hatt forsikring gjennom forskerforbundets avtaler en lang tid, men nå er jeg på jakt etter noe annet. I forrige uke hadde jeg bilproblemer og prøvde å ringe unison før jeg bestilte berging, på deres kundenummer ringte det 3 ganger, så ble det brutt, jeg ringte igjen, 3 nye og brudd… etter et titalls forsøk gav jeg opp og ringte falken direkte. Noen få dager framover og det ligger et brev i postkassen, poststemplet 27 oktober, datert 27. februar med beskjed om at en av mine forsikringer var sagt opp fra 1. mars siden jeg ikke hadde betalt. et restbeløp skulle gå til inkasso dersom jeg ikke betalte det innen 9. oktober – ja, alle datoene er korrekte fra brevet. Som den gamlingen jeg er skriver jeg en mail for å få greie på hva dette er og sender den til en kontaktadresse fra websiden deres. 35 sekunder senere er mailen tilbake med beskjed om at mottakeradressen ikke finnes. Nytt forsøk via kontaktskjema på nettet. Ingen mail tilbake med beskjed om at det er mottatt og 1,5 arbeidsdager senere har jeg heller ikke mottatt noe svar på mitt relativt enkle spørsmål. Nytt forsøk i dag via unisons nettchat, da fikk jeg tak i en fyr som kunne fortelle meg at, nei, alt var i orden, min forsikring hadde aldri vært sagt opp.

Et så rotete og umulig å få tak i forsikringsselskap tør jeg rett og slett ikke bruke lengre. (Og selv med foreningsrabatt er de ikke nevneverdig billigere enn de store, så da er valget enkelt)

* Ring på fasttelefonen på fredag ettermiddag *
– Kan jeg snakke med NN sa det med tydelig telefonselgerklang i stemmen.
– Hva dreier det seg om? svarte jeg men en relativt kjølig stemme.
-Det er fra Telenor.
– Vi har ikke noe kundeforhold med telenor
_ Å Jodda! NN har en kontantkorttelefon hos oss.
– Nei, det stemmer ikke.
– Jo! Det har NN, telefonnr ….
– Nei, det stemmer ikke, dersom det nummeret er registeret på den personen har det skjedd et identitetstyveri.
– Hvem leverer fasttelefon til dere?
– Det har ikke du noe med, men det er ikke telenor.
*klikk*

Og jeg sender en stor takk til en kranglete telefonselger som minnet meg på hvorfor jeg renset huset for telenor for noen år siden. Ser ut som om det er på tide å bestille en telenoreksorsist igjen.

“Hvem kan hente et lite lass med skrot og kjøre til fyllinga” sto det i mailen fra skolen. “Jeg kan, jeg kan, jeg kan!!!!!” svarte jeg der jeg så en mulighet til å få brukt min nyanskaffede ’73 Land Rover diesel pickup. Så var det ut etter jobb i dag, bare en liten omvei først siden vi var tomme for kattemat og jeg visste ikke når dyrlegen stengte. I en kneik på vei til dyrlegen ser jeg plutselig at ladelampen går på… “Å nei, hva nå???” tenker jeg, men da jeg et øyeblikk etter ser at termometeret er på vei fra N mot det røde merket er det jo relativt klart hva som har skjedd. Viftereima er gåen. Det er noen få hundre meter relativt flatt bort til dyrlegen så jeg lister meg bortover med en stor del av blikket på temperaturmåleren. Dyrlegen blir nådd uten at noe mer skjer. Jeg stopper bilen utenfor og det er to spennende ting: Vil jeg få startet bilen uten å ha hatt lading en stund og har motoren fått kjølt seg ned så mye at jeg tør å kjøre noen vei? Vel ute får jeg start, motoren har blitt litt kaldere, men er fortsatt godt over N. Jeg kommer på at jeg mener å ha sett viftereimer på nærmeste bensinstasjon dit er det et par km på småveier uten noe nevneverdig med oppoverbakker så jeg tar sjansen på å kjøre dit. Med svært rolig tempo og et par luftestopper med åpent panser kan jeg en stund senere parkere ved Shell og konstatere at nei, der har de ingen viferemmer. Selvfølgelig. Jeg hadde kontaktet bror for å få greie på dimensjonene på viftereima, han minnet meg på noe jeg hadde vært innpå, at det sies man kan bruke en nylonstrømpe som viftereim. Inn på europris ved siden av og ut med en 3pakk med strømpebukser. En av dem spjæres enkelt og greit og etter litt overveielser legger jeg den der viftereima lå, rundt både dynamo og vifte, strammer det jeg kan – og finner ut at den er alt for lang. Inn på Europris igjen med olje langt oppover armene og ut igjen med en saks. Litt tilpassing og nødviftereim var klar for test. Bilen startet enda en gang – om enn jeg kunne høre at det ikke var mye å gå på og nå sluknet ladelampen – for en liten stund, før den kom på og sluknet på nytt. Det er vel et symptom på en litt for slakk vitestrømpe, tenker jeg. Snaut to km hjemmefra og der hjemme, hadde brorfortalt meg, hadde han lagt igjen en vifterem han hadde kjøpt for Lanny hans ’74 bensindrevne Land Rover – om enn han ikke var 100% sikker på at det var riktig dimensjon. Igang mot den lovede viftereim og etter litt leting i garasjen materialserte en 1050x10mm viftereim seg – akkurat hva som trengtes og etter 10 minutter til og enda mer olje på hendene var jeg klar for å gjøre det jeg egentlig hadde planlagt og lovet den ettermiddagen.

Moral: Med katt (veldig greit at det ikke skjedde på veien mellom Ås og Drøbak med planet fullt av skrot) og en bror man deler interesser og til dels garasje med er det utrolig hva man kan komme seg ut av på enkelt vis.

NRK vil ha oss til å “si ja til radio”. Som den radiofreaken jeg er, har jeg ikke, og kommer neppe til å gå inn og si det på kampanjens premisser. For hva sier man egentlig ja til i den kampanjen? For de aller fleste “Ja til færre radioapparater” “Ja til kassering av fullt brukbare radioer”og “Ja til død funksjonalitet i mobiler” Jeg for min del har en radio i stereoanlegget i st…ua, en på kjøkkenet, en i kjelleren, en “håndverkerradio” som jeg har med når jeg jobber et eller et annet sted samt en i mobilen og en i hver av bilene, delvis kjøpt inn over lang tid – delvis fått fra forskjellige steder. Ikke tale om at jeg på lang tid kommer til å kjøpe inn 7 DAB-radioer til ca 1000 kr pr stk (selv om jeg sikkert kunne klart å rasjonalisere vekk en radio eller to) og med, til tross for hva NRK sier, uviss tekonlogisk fremtid. Sier”Ja til radio” for eksempel noe om at dersom man kjøper en slik DAB-radio som NRK vil ha vil den i utgangspunktet ikke fungere i de fleste andre land?

Liv Løberg innrømmer å ha jukset seg til ære og penger, sneket seg foran potensielt bedre kvalifiserte og muligens bidratt til at Statens autoriasjonskontor for helsepersonell har fungert dårligere enn hva det kunne ha gjort. Nå har hun sagt opp, tilsynelatende skal hun få unngå forsmedeligheten med å bli sagt opp. Men jeg venter nå bare til at det har gått litt tid, så blir jeg ikke overrasket om hun får et tilbud om en ny topplederjobb, da med begrunnelsen at hun har en unik innsikt i svindel i forbindelse med ansettelser. Hun er jo Leder Av Guds Nåde må vite og slike folk kan jo ikke straffes, de skal forfremmes.