En gang i tiden het det “konge av Guds nåde” i dag er det “leder av Guds nåde” – det at noen er en leder er i selv et kvalitetstegn som betyr at vedkommende fortjener å være leder med alt det som hører til.
Forleden dag hadde jeg, som alltid har bekjent meg til “frist oss ikke inn i ledelse” den absurde opplevelse av å få med meg et foredrag av en ledelsesansetter i et konsulentfirma. Jeg hadde en følelse av at dette kom til å ha relativt lite å si meg og i den første delen lot jeg velsmurte ord strømme inn av det ene øret og ut av det andre mens jeg utnyttet andledningen til å få utført litt arbeide. – men så, det var ikke smurt nok lengere til å gli direkte gjennom, det begynte å bli mye friksjon og det begynte å gå litt hett mellom øra. Ledelsen ble sammenliknet med idrettsutøvere som skulle ha et støtteapparat rundt seg slik at de kunne komme seg på pallen. Da sprakk jeg – dvs, jeg klarte å holde meg tilbake til det tilslutt ble bedt om kommentarer. Det bildet, av lederen som skulle stå på pallen takket være støtteapparatet, og det skulle vel da være de ansatte, er snudd, etter min ringe mening fullstendig på hodet. Ledelse er ikke et mål i seg selv. Ledelse er en støttefunksjon. For all del, god ledelse er viktig for at en organisasjon skal funksjonere godt, men den æren lederen eventuelt har er av evnen til å støtte opp medarbeiderene, som faktisk utfører jobben. Og hvorfor i alle dager skal da akkurat ledelsen prises og settes opp som de viktige. De som skal på pallen? Vi alle har gjort jobben i sammen – alle må trekke sammen for at ting skal fungere, men det skal få personer til for at det skal få personer til for å få ting til å gå galt, spesielt om ledelsen ikke klarer å gjøre jobben sin.
Bisnissen hadde ingen tilbakemeldinger til dette. Tilbakemeldingen jeg senere fikk, var derimot at bisnissen og hele bisnissens kostebinderifirma var tatt ut av prosessene det aktuelle stedet.
Det jeg er redd for er at dette var et typisk innblikk i lederprisningsverdenen. Den verdenen hvor ledere og lederkonsulenter sitter og slikker hverandre oppover ryggen og forteller hverandre hvor viktig det er med god ledelse og hvor viktig det er at lederen blir godt betalt slik at han (er det jo stort sett) kan kan fortsette med å gjøre en god jobb og hvor hele målet med en organisasjon blir omdefinert til å løfte lederen opp på seierspallen (hvor han selvfølgelig hører hjemme, han er jo leder)
Men alt i alt – et svært givende foredrag ut fra mottoet “Keep your friends close – keep your enemies closer”.
Like this:
Like Loading...
You must be logged in to post a comment.