Jeg sitter på bussen på vei hjemover og småslumrer. Noen seter unna sitter et par damer og diskuterer familielivet “Han er heelt håpløs” sier den ene om mannen sin, “Han passer ikke en gang på at barna har på seg klær med farger som passer sammen”. Javel, da er jeg også definert som heeelt håpløs. Å bruke morgenen til å krangle om hvilke farger barna skal ha på seg har jeg aldri sett på som god tidsbruk.At de har på seg klær av mengder og typer som passer til sesongen, ja klart, men om 5åringen gikk i barnehagen iført knall grønn strømpebukse, rosa skjørt og blålilla genser fordi det var de klærne hun satte mest pris på da, hvorfor ikke? Hun trives, de andre barna bryr seg neppe om det, barnehagepersonalet bør ha andre ting å bekymre seg over og om en og annen leverende og hentende mor ser henne og tenker at hun har “heeelt håpløse foreldre” – ja da kan jeg leve med det.
Men så kan man jo tenke videre på hva det har å si at barna skal dresses og pyntes opp i matchende antrekk hver dag. For oss som foreldre kommer det plutselig en dag da ikke vi lengere har så mye å si om hvordan barna kler seg. Da kan det plutselig være de andre barna som kommenterer direkte, eller medier som kommenterer indirekte, og da er det ikke nødvendigvis dårlig matchende farger som er problemet, da skal det være det riktige merket på det riktige stedet. Noen foreldre synes kanskje at det er greit nok og at det igjen er vi ‘heeelt håpløse’ som ikke vet å kle på barna våre, men det er vel nok av oss som ikke liker den utviklingen – da hjelper det ikke lengere hva vi trygler og ber, det som hjelper best da er at barna selv er trygge i seg selv og hva de har på seg – men hva slags trygghet kan de få på det når deres forsøk på klesvalg ustanselig møtes med “nei, det tar seg ikke ut, sånn kan du da ikke gå!” – så høvles deres forsøk på å bygge egen stil ned, helt til den er borte og moteindustrien kan overta dem. Nei, la barna velge stil selv og bygge sin egen trygghet på at de vet selv best hva som kler dem – om det ikke nødvendigvis overenstemmer med noen andres ideer om hva som er kledelig – det finner de fort nok ut av.