jeg fikk med meg (dessverre bare) slutten av P2-kommentaren til Per Olav Reinton i dag hvor han snakket om juryer hvor medlemmene bruker energien på å forsvare sin egen magefølelse snarere enn å finne ut av hva som er det riktige i en sak.
I arbeidet med atomulykkesberedskap er det interessert med risikooppfatning og – forståelse. I den sammenhengen leste jeg boka “Risk – The science and politics of fear” av Dan Gardener – mulig at en del psykologer og samfunnsvitere mener at han overforenkler, men for en realist som meg, var det svært interessant lesning – hvor et av fenomenene han diskuterer er i hvilken grad det er mulig å få personer for ikke å si samfunn til å skifte mening om hva som er farlig eller ikke og hvor mye energi man er villig til å bruke på å forsvare et førsteinntrykk – så sant man ikke får tid til å tenke seg om. Eller som farfar sa, “man trenger minst 15 sekunder til å gjøre seg opp en mening” om man presses til å hevde noe umiddelbart kan det ikke være gjennomtenkt, men du verden hvordan det sitter i etterpå.