Nylig skjedde det igjen. Markaloven ble lagt fram og en rekke interessenter skriker ut at “Dere sa vi skulle bli hørt, men har ignorert oss”. Etterhvert får man en mistanke om at en flertalls- koalisjonsregjering faktisk er en svært dårlig ide og en utmerket base for overkjøring av alle andre instanser. I og for seg, når de har flertall i Stortinget har de jo en mulighet til å få igjennom enhver sak som krever simpelt flertall, men det skader jo ikke å av og til høre på andre der heller…
Min teori: Selv om partiene utad gir inntrykk av at de er enige om svært mye, er det allikevel mye hard maktkamp som vi utenfor aldri får høre noe om. Dermed, når de ført har fått hamret til et forslag innad, må nøyaktig det forslaget presses gjennom hele veien uten endringer og dermed kan man jo ikke ta smålige hensyn som å høre om opposisjonen skulle ha noe fornuftig å si, enn si om det skulle sitte en kommunepolitiker eller forening noe sted å mene noe om loven.
Skulle levenet til slutt bli så kraftig (jfr hijab- og ytringsfrihetssakene) sier man bare ‘nei, dere har misforstått vi mente det ikke sånn’ eller ‘nei, det ble visst gjort en feil’ og så håper man at støvet vil legge seg igjen.