Jobbreise igjen, Las Vegas denne gangen. Ikke mitt førstevalg for å reise til USA, men får prøve å se det positive i det.. Et gedigent Tusenfryd tenkte jeg, og med en berg- og dalbane rett utenfor hotellvinduet, er det noe i det, men en annen sammenlikning datt rett inn da jeg kom ut fra flyet og rett inn i en kjempeansamling slot-maskiner. Las Vegas er en overdimensjonert danskebåt grunnstøtt midt i ørkenen. Men det er jo tydelig at mange ønsker seg hit. Flyene ut og inn er stappfulle. Da jeg satt i gaten i New York og ventet, passerte en familie og en gutt på 7-8 år bråstoppet og stirret inn på oss og utbrøt “That plane is going to Las Vegas!”. Ut fra slik han sa det og kroppsspråket, kunne det like gjerne ha vært flyet til eventyrland han så.
Men, som på danskebåten, kan man av og til finne noe som er verdt å ha med seg i Las Vegas. På en liten spasertur i går kveld, kom jeg over en uteservering og konsert i anledning St. Patrics dag. Et bra band som spilte U2-covere.
Frokosten i dag ble inntatt i en kopi av en italiensk restaurant i New York. Hele dette digre hotellet jeg bor på, er fylt opp med New York referanser. Lurer på om det også er en New York referanse med avstandene – spesielt fra heisen og bort på rommet, tror aldri jeg har vært borti et hotell med lengere (og mere kronglete) fløyer.
Møte på The atomic testing museum. Fasinerende, både faglig og propagandamessig.
Detsom gjenstår nå er en omvisning på den gamle kjernevåpen testsiten i Nevada. Dessverre totalt fotoforbud der. Etter det går turen hjem igjen via en dag (etter en svært kort natt på flyet) i New York.
jeg står fortsatt ved førsteinntrykket. Las Vegas er danskebåten ganger tusen og vel så det. Noen synes selvfølgelig danskebåten er “Giiid så fetstelig”, men det er ikke helt min stil. Bad taste party er bare morsomt en liten stund. Møtet, og møtelokaliteten derimot, har vært utmerket.