Mortens meninger

Jeg ble spurt om laboratoriet kunne bruke AMAP-databasen til å lagre data fra avsluttete prosjekter. Jeg regner med at de trenger et litt bedre interface enn rå SQL som det går i for AMAP.

Det er lite fristende å skulle til å skrive noe nytt i delphi (selv om imagemapper applikasjonen min ble temmelig OK). Drømmen var jo å kunne lage en databaseapplikasjon i perl, men da jeg fikk vite at strålevernet allerede har en server med mysql og php, var jo ikke valget så vanskelig.

Etterhvert har jeg egentlig kommet temmelig godt overens med php, og databasen ser ut for å kunne bli ganske så OK, om enn den viktigste delen for å legge inn data, med en mulighet til å importere filer med måledata fortsatt ikke er implementert… Jeg må vel godta at den blir mindre fleksibel enn AMAP-dataimportøren, må i stedet velge ut et antall standardformater og lage støtte for dem. Artig oppgave i hvert fall, og det jeg lager kommer jo både til nytte for labdatabasen og AMAP.

Det er da ikke riktig at det er kaldere i starten av mars enn hva det var både i januar og februar? Var vel omtrent det samme i fjor, noen må ha klart å bytte om på temperaturene for disse månedene i år også.

Man ser fra tid til annen avisartikler av typen ‘Alt hva folk glemmer og aldri henter’ med eksempler fra et eller annet hittegodskontor. En årsak som jeg aldri har sett er ‘man har ikke tid og ikke minst råd til å hente’. Politiets hittegodskontor i Oslo er åpent fra 08:30 til 14:30. Med andre ord man skal ikke ha mye uflaks for å måtte ta seg fri fra jobb en time for å hente noe glemt og de fleste har vel en timelønn større enn verdien på en paraply?

“I left my heart in San Francisco”, sang Frank Sinatra. Det gjorde jeg ikke, men jeg har definitivt “left my hair” i den gamle hippie-hovedstaden. Det var behov for en opprydding, så jeg datt innom hos en frisør på Polk st i nærheten av Broadway. Jeg tror ikke at de kinesiske frisørene i salongen der var vant med min sveis, men en av dem tok det som en utfordring og satte i gang. Jeg tror aldri jeg har vært utsatt for en så omhyggelig klipp. Håret var i og for seg greit nok, men jeg tror det gikk halvannen gang så lang tid på skjegget, med omhyggelig justering av og på alle kanter, til og med øyenbrynene fikk seg en justering.

Men, de tok vel en 5-6 cm mer enn hva jeg egentlig hadde planlagt…

San Francisco har seks forskjellige driftsarter i kollektivtransporten, lokaltog, t-bane, trikk, trolleybuss, buss og kabeltrikk. Den sistnevnte er hovedsaklig en turistattraksjon, men blir også brukt av lokale dersom man skal riktig vei. Enkeltbilletter er mye dyrere enn på de andre systemene, men periodekort er gyldige også på disse banene.

T-banesystemet går under navnet bart, Bay Area Rapid Transit. Det ble påbegynt tidlig på 1970-tallet og dekker foruten San Francisco, en del andre byer og tettsteder omkring San Franciscobukta, slik som Oakland og Berkeley samt to internasjonale flyplasser i distriktet. Sammenliknet med T-banen i Oslo, var det første som slo meg at vognene ser ut for å være lavere og bredere enn i Oslo, samt at togene, om ikke går, så i hvert fall aksellererer fortere, de farer ut av stasjonene på en måte som jeg aldri har sett skje i Oslo (men så har jeg enda ikke sett de nye MX-vognene). Innvendig minner vognene mer om tog, dobbelte ‘sofaseter’ og teppe på gulvene(!).

Hele systemet er merkelig fritt for grafitti og søppel. Dette kan ha en sammenheng med kameraovervåking og et løfte om dusør til den som avslører hærverk. Vognene ser ut for å være satt opp i stammer på fire og fem som kan kjøres alene eller to og to koblet sammen. I alle fall er det gjennomgang gjennom hele toget. Jeg så tog på 4, 8, 9 og 10 vogner og det ble opplyst på monitorer og høyttalere på stasjonene hvor mange vogner det var i ankommende tog, slik at det var mulig å komme seg til riktig del av perrongen. Jeg så ingen tydelig merking av hvilket område togene skulle stoppe ved, selv om det var jo mulig å se skiltene som viser togføreren hvor det skal stoppes.

Jeg observerte også to forskjellige togtyper, de fleste med en rett avkuttet front, og noen få med skråfront, liknende NSBs 70-sett (tidligere ICE), det kan jo selvfølgelig være enda flere typer, men jeg klarte ikke å observere noen forskjeller. For tiden er det fem endestasjoner på nettet, og det er planer om forlengelse for i hvert fall tre av dem (De ‘østlige’ unntatt Pittsburg / Bay Point). De fleste stasjonene har midtplattform og i likhet med Oslo går flere linjer på samme spor på fellesstrekningene. En særegenhet er stasjonen på San Francisco International Airport, som er en “sekkestasjon” hvor togene skifter retning for å kjøre ut og videre.

Jeg kom aldri borti lokaltogsystemet, men de øvrige systemene (buss, trikk, trolleybuss) kjøres av San Francisco Municipal Railway, muni. Det er tildels høy frekvens på linjene, men en liten overraskelse er at det ikke står avgangstider på stasjonene, bare frekvensen. Det er jo i og for seg greit nok for en linje og tid hvor det går i 5-minutters takt, men er litt frustrerende når det kjøres i 24 minutters(!) takt. Bussene går rimelig raskt og har en fornuftig stasjonsfrekvens (stopper ca for hvert andre kvartal, men kvartalene er større enn det man typisk ser i Oslo). De fleste bussene er utstyrt med sykkelstativ

For muni, kan man kjøpe biletter med 1, 3 eller flere kalenderdagers gyldighet. Disse gir tilgang til (trolley-)buss, trikk og kabeltrikk. Imidlertid er ikke bart skikkelig integrert i dette. Det er mulig å få en overgangsbilett til muni når man går ut av bart. Denne gir (pr januar 2006) to ganger et avslag på 25c på en bilett som i utgangspunktet koster 1,5 USD, den består nemmelig av to deler, en som er gyldig i en time på linjer fra en bart-stasjon, og en som er gyldig i et døgn på linjer til en bart stasjon. Jeg klarte ikke å se om det var noen mulighet til rabatt på bart hvis man egynte reisen med muni.

Det er noen trikkelinjer. De fleste av dem ligger i en tunnell gjennom sentrum, men en av dem går på overflaten. Denne traffikeres med gamle vogner fra en rekke amerikanske byer, men brukes tilsynelatende som en vanlig linje.

Noen priseksempler: (januar 2006)

• enkeltreise med muni på sentrumslinje: 1,50 USD, 1,25USD med overgang fra bart. (Det er et system med overgang på enkeltbilletter innen muni, men jeg fant ikke ut av betingelsene for det. Man må be føreren om en eller annen type overgangsdokument når man kjøper bilett.
• enkeltreise med kabeltrikk: 5 USD
• dagskort på kabeltrikk (gjelder en kalenderdag) 10 USD
• dagskort for muni + kabeltrikk (gjelder en kalenderdag) 11 USD (selges blant annet på hoteller og butikker med muni-merke)
• bart fra sentrum til San Francisco flyplass (ca 30 minutter) 5,15 USD

Jeg lette temmelig lenge før jeg klarte å finne et sted hvor det var mulig å kjøpe en-dags kortet til muni, men fant det i et hotell på vestsiden av Van Dale ave, ca i krysset med Fulton St. Det skal være mulig å få kjøpt det i en informasjonskiosk ved bagasjeutleveringen på SFO, dette kan være det enkleste. Kortet markeres etter skrapeloddprinsippet for å markere gyldighetsdato.

Siden jeg neppe skal til SF igjen på en god stund, tar jeg sjansen på å fortelle at jeg bodde første natten, og har reservert for siste natten på Castle Inn. Et knøttlite hotell med ok rom, genial beliggenhet, relativt lave priser og strålende service.

Det er 9 timers tidsforskjell hjemmefra og hit, men det har ikke gått så aller værst. For å rekke flyet på Gardermoen, sto jeg opp kvart på fire, eller da 18:45 SF-tid. Så da var trekk nummer en å ikke sovne igjen med en gang. Jeg klarte det og fikk sove endel på flyet Amstedam – San Francisco (hva ellers er det å gjøre på en 11-timers flyreise?) Det satt en sak inne i hodet mitt som sa at det var leggetid da jeg kom fram ved totiden lokalt, men jeg klarte å overhøre den for noen timer.

Været her er omtrent som godværsdager i Oslo i mai, men man kan jo se på lyset at vi er omtrent på høyde med Madrid. Det er riktig at byen er bratt, ihvertfall sammenliknet med en del andre storbyer, men noe så ekstremt, er det da ikke. Mye av byen er bygget med mennesklige dimensjoner, hus opp til 4-5 etasjer, mye liv i gatene, men sikker en stor andel turister (hvori opptatt undertegnede). Jeg gikk i en turistfelle i går, spiste chowder (fiskesuppe) på Blue Mermaid rett ved Fisherman’s wharf. Tror den kan være bedre andre steder…

Det er vel neppe så mye å finne på ute i Pleasanton hvor vi skal være møtedagene, men det er jo en halvtimes reise med bart inn til sentrum.