er en øvelse om av og til kan ende opp andre steder enn der man tror.
Vi lånte bort gressklipperen til en bekjent uten klipper og uten bil. Omtrent i det øyeblikket jeg kom hjem, ringte telefonen og en meget ulykkelig gressklipperlåner kunne fortelle at gressklipperen hadde gått i stykker. Etter å ha truffet en stein, hadde startsnoren røket. Jeg har reparert startsnorer før, og regnet med at det kunne gå denne gangen også og klarte å roe ned situasjonen og få samtalen vekk fra temaer som å betale for reparasjon og erstatning og den slags.
Snoren viste seg ganske riktig å være røket rett av, og siden jeg nok er sterkere enn den som hadde lånt klipperen, var det nok et uheldig tidspunkt for noe som røk av slitasje. Jeg begynte å filosofere over hvem hadde dratt i startsnoren for mange ganger, og fant svaret rimelig raskt, jeg i fredagens anfall av akutt hukommelsestap.
I årets første plenklipp fant jeg ut at drivhjulene ikke funka. (Jeg var skeptisk til å ha ‘selvgående’ klipper, men overtok den vi fikk av Mona og Anfinn fordi den hadde oppsamler. (bioklipp krever at man klipper oftere enn hva vi får til) imidlertid, uten drivhjul var den klipperen helt ekstremt tung og uhåndterlig) Da jeg vippet opp klipperen så jeg at en drivrem hadde hoppet av en remskive innenfor kniven. Siden jeg er relativt glad i fingrene mine, koblet jeg av tennpluggen før jeg gjorde noe med det. Etterpå prøvde jeg å starte, og jeg prøve igjen og enda en gang og en gang til etc. Det var lett å legge skylden på bensin og olje som hadde havnet på feil steder da jeg vippet opp klipperen, først dagen etter, da jeg fortalte Hanne at klipperen ikke ville, kom jeg på at det er jo en god ide å ha tennpluggen tilkoblet når man skal starte en bensinmotor… Nå går den så det griner igjen, men mine mange og etterhvert irriterte rykk i startsnoren gjorde nok sitt til at den tok kvelde mens klipperen var utlånt…
Klandre den som klandres bør.