Noen ganger har man opplevelsen av “Åhh, det var riktig sang akkurat der og da!” men av og til kommer helt feil sang:
To små sanne historier:
Feil sang # 1
Demonstrantene fra Natur og Ungdom har lenket seg fast til anleggsmaskinene. Denne nye veien skal ikke bygges, er det opp til dem. Etterhvert har det gått lang tid, de er slitne, sultne, trøtte, kalde, stemningen begynner å gå mot et lavmål. En av de mer drevne i faget finner ut at her må det en sang til. “Vi tar en sang som alle kan og som får opp mot og humør og viser at det er verdt å kjempe”.
Og alle stemmer i:
Eg heiter Ola Tveiten og eg er en arbeidsmann (hoi!) Eg eig ein traktor og meg sjølv og gjør så godt eg kan (hoi!) Og bjørnen ligg i sitt vinterhi, men det gjør ikke eg, (hoi!) for i hele vinter har eg vore med og ... "
Åååå, søren, feil sang!
“bygga veg” – for den som ikke kan den visa.
Feil sang #2
Kollegaen min hadde hatt et skikkelig sammenstøt med sin tenåringssønn. Etterpå måtte han roe ned, og hvem er vel bedre egnet til å roe ned nerver enn His Bobness. LPen med “The times they are a-changing” taes andektig fram. Blås støv av stiften og sett på og kjenn hvordan alt faller på plass igjen. Men hvor lenge var Adam i Paradis? Akkurat tre vers, så kommer:
Come mothers and fathers Throughout the land And don't criticize What you can't understand Your sons and your daughters Are beyond your command Your old road is Rapidly agin' Please get out of the new one If you can't lend your hand For the times they are a-changin'.
Feil sang – og min kollega forsto plutselig at Bob sang til noen en generasjon under ham.