Egentlig skjelden at noe man bestiller kommer for raskt, men i dag kom unntaket som bekrefter regelen (hvordan kan man egentlig si det?)
Vel, selv jeg måtte etterhvert innrømme at prairien hadde rullet på veien for siste gang. Først gikk (sannsynligvis) bensinfilteret tett, jeg klarte ikke å finne ut av hvor det satt, og da jeg endelig hadde fått bestilt en verkstedtime og bare skulle taue bilen ned til Hiroh, hadde det ene bakhjulet forkilt seg etter å ha stått med håndbrekk på en måneds tid… Et par fiklerunder til førte ikke til noe som helst og med tildels mye rust i kanalene og en Eukontroll rett over nyttår så det ut som bortkastede penger å få et verksted til å gjøre noe med den.
Så i dag bestilte jeg henting til Tusse Bilde-montering. Da jeg ble spurt om det hastet svarte jeg at jeg gjerne ville bli kvitt den før nyttår slik at jeg slapp neste årsavgift. Så tenkte jeg å slenge ned i bilen senere i dag og hive ut ting jeg ville ta vare på (man hiver ikke saksejekker når man ikke har noen ekstra fra før, vel ikke jeg i hvert fall..) eventuelt om det skulle ligge noen klær eller verktøy å slenge der. Litt senere skulle jeg ut og hente posten, men hvor var prairien? Spor etter en tung og bred bil som hadde maltraktert kantene på innkjørselen og slepespor etter et låst bakhjul var det eneste som var å se….
Joda, slepebilen til Tusse hadde vært i farvannet og stakk innom med det samme… I morgen må jeg en tur til Dal på vei til jobben og se hva som måtte være igjen av interesse etter 4 års kjøring.
Rust in Pieces er vel en passende avskjedshilsen til den bilen…
Oppdatering: Jeg kom meg ut til høggeren dagen etter for å hente eventuelle interessante ting i bilen. Da hadde den allerede blitt løftet etter taket og satt oppå to andre biler, jeg fikk tak i en gaffeltruckfører som kunne løfte den ned for meg. Da jeg så for første gang på noen måneder fikk sett skikkelig inn i bilen, kunne jeg se at med å stå ubrukt i flere måneder i en tildels rimelig regnvåt høst, var hele interiøret muggent…. Store rustskader, tett bensinsystem, låst brems på det ene bakhjulet og muggent interiør, lite tvil om hvor den bilen hørte hjemme…
(Hvorfor noen hadde levert en rimelig ny, tilsynelatende eksteriørmessig fullstendig uskadd Alfa Romeo til hugging, er derimot et annet spørsmål…)