Jens mediterer i Nasjonen over hvordan bestefar ikke ville passet inn i dagens samfunn. Jeg er vel ikke helt med på hans mening om at kuvertaskebegere er en betingelse for et sivilisert samfunn, men denne betraktningen fortjener et stort publikum.
Men det får den nok neppe…
I dag har det vært en lang ekspedisjon sammen med Anfinn og Liv Helene ut til con-arco ute på Røyse, eller snarere Vik. I hvert fall er det nå lagt inn bestilling på en 3/4-størrelse GEWA Allegro cello, så nå kan spilletimene bare komme. Nedtellingen har begynt
Møte på IAEA om dirata en internasjonal database om utslipp fra nukleære installasjoner.
30 grader og oppover og høy ludtfuktighet. Delegatene fra Saudiarabia og Kuwait har klaget på varmen, dvs det er vel mer luftfuktigheten som ligger over hva de er vant med.
En hjemreiseobservasjon
Gullstjerne til flyplassen i Wien. Gratis trådløst nettverk og godt med butikker like ved gaten. Førsteklasses gulasjsuppe i en av kafeene. Tror jeg må prøve å få en større andel av mine reiser til IAEA!
‘Vi kan ikke sette opp noe ekstra, fordi det vil være å blande oss inn i konflikten” sies det, når det blir nevnt å sette opp ekstra bussruter for å avhjelpe situasjonen ifm fergestreiken på Nesodden.
Pisspreik! Å sette opp ekstraruter vil fremfor alt hjelpe de som rammes uskyldig. For de streikene arbeiderene vil det bare være en fordel, da en konkurent tjener mere penger under streiken og arbeidsgiveren får et ekstra insentiv til å få en slutt på streiken, eventuelt, dersom arbeidsgiverene mener at dette ikke er riktig, kan de jo sikkert klare å få til en eller annen avtale om hvordan den typen overskudd skal behandles.
Få streikevåpenet ut av lønnskapen nå!
Dersom forskerforbundet deltar i en streik i offentlig sektor, kommer dette brevet til å bli sendt til dem:
(Teksten blir fortløpende endret)
Det er med beklagelse at jeg etter omtrent 10 års medlemskap ser meg nødt til å melde meg ut av forskerforbundet, men jeg ser meg ikke i stand til å være medlem i en forening som forsatt i 2006 forfekter streik som et anstendig og fornuftig virkemiddel i en arbeidskonflikt. Dette bunner i en prossess som har foregått hos meg i flere år hvor jeg har blitt irritert over å få ødelagt min hverdag av andres streiker, og til slutt har har konkludert med at dette er et maktmisbruk som jeg ikke vil være med på å støtte selv. Streiker kan være på sin plass ved spesielle konflikter innad på en arbeidsplass, eller som kortvarige politiske markeringer. Imidlertid, når streik brukes som et våpen i de vanlige lønnsforhandlingene opplever jeg det som forulempede barn som roper ‘Jeg vil ikke snakke med deg’ og stenger seg inne på rommet sitt. Dette er en oppførsel som fremfor alt skader forholdet mellom ansatte og arbeidsgivere.
I det tjenesteytende samfunnet,vil nesten enhver streik treffe uskyldige personer vel så hardt som arbeidsgiverene. Den vil skape praktiske og økonomiske problemer for en rekke andre personer, hvordan kan vi forsvare å bruke uskyldige personers dagligliv som gissel for vår lønnskamp? Vil vi godta det om noen går ned og slår ned tilfeldige personer på gaten for å forsvare seg mot overgrep man blir utsatt for hjemme? For ansatte i offentlig virksomhet kan jeg knapt se at streik rammer arbeidsgiveren i det hele tatt. Ved en streik på universitetet for noen år siden, ble i administrasjonen sitert på at streiken var helt grei for dem, de sparte en masse lønnsmidler så lenge streiken pågikk. En streik i offentlig sektor vil derimot ofte ramme oss ansatte, vi arbeider i prosjekter sammen med kollegaer i andre land og vil ha problemer med å kunne avlyse møter eller få utsatt tidsfrister for arbeider som vi er involvert i. I værste fall kan dette føre til at vi ikke kommer i betraktning ved senere utlysning av midler i internasjonale arbeider. Våre brukere forventer at vi kan stille opp når vi trenges, og vi vil miste kredibilitet blant dem når vi trekker oss tilbake for en kortere eller lengere tid. I det hele tatt, jeg kan ikke se noe annet enn at tiden hvor streik var et anstendig og fornuftig våpen er over og kan ikke forsvare for meg selv at jeg støtter opp under en organisasjon som forfekter bruk av streikevåpenet.
Jeg mener at fagforeninger har en viktig plass i arbeidslivet, som et ordnet bindeledd mellom ansatte og ledelse og som en mulighet for større yrkesgrupper å få markert sine meninger på tvers av arbeidssteder.
Jeg mener å ha lest at man ikke har anledning til å avslutte sitt medlemskap i forskerforbundet under en konflikt. I så fall ber jeg om at min utmeldelse trer i kraft så snart konflikten er avsluttet. Forskerforeningen ved strålevernet er informert om min beslutning og vil velge en ny leder raskest mulig.
St. Hansaften 1986 drev jeg og pusset, sparklet og malte på et par kasser som endte opp som 2 stk. puls monitor, høyttalere etter en et par år gammel byggebeskrivelse fra det daværende musikkmagasinet Puls. De har hengt på en liten Pioneer forsterker, et NAD 2200 slutt-trinn drevet av en NAD 1020 og en Luxman forforsterker, og en selvbygget ‘The End’, Dansk High Fidelitys notorisk ustabile, men om man hadde flaks med komponentene, velspillende sluttrinn som ble erstattet med en Audiolab 8000A da jeg brant av den ene kanalen og fikk byttet ut til komponenter med feil toleranser. Disse forsterkerene har videreformidlet lyd fra en halvbillig Pioneer direktedrevet platespiller, en Rega Planar III, en Pioneer TX-9100 tuner og kassettdeck, CD-spillere fra Pioneer og denon og sist, men ikke minst, en gammel 700MHz compaq masking kjørende på DeMuDi og koblet til anlegget med et M-Audio Audiophile 2496.
6 mai var jeg på besøk på Bølstad returstasjon for å kvitte meg med farfars stressmaskin og forøvrig store mengder akkumulert skrot. Noe av dette la jeg inn på gjenbruksstasjonen hvor jeg fikk øye på et par med godt utseende høyttalere. Ved nærmere ettersyn fant jeg et par med Snell KII, det er vel noe av det ‘simpleste’ Snell har laget, men allikevel. De ble behørlig plassert bak i bilen og koblet opp hjemme.
Første lytt avslørte kanskje hvorfor de hadde fått en så ubli skjebne, da den ene diskanten var taus. Disse høyttalerene er utstyrt med et potmeter for å justere nivået på diskanten.
Jeg tenkte det kunne ha vært skrudd helt ned, hvilket det ikke var, men med en gang jeg rørte på knappen kom diskanten inn igjen… Flaks for meg at noen hiver før de tenker…
Rettelse: i august 2011 gikk kantene på basselementene fullstendig i oppløsning og høyttalerene er sendt til den evige hvile…
Vi var innom loppemarked i dag. Barna kjøpte litt nips og noen blader, så falt mine øyne på “Spøkelset fra Canterville” (uten at klokken enda var så mye). Den måtte vi ha med! og det skulle vise seg at Liv Helene og Ragnhild hadde enda en referanse på den boka, fra ‘Ronny og Julia og Spøkelseshuset‘.
Boken ble behørlig lest da vi kom hjem, og så kom den store overraskelsen: Oversetteren var Peter Magnus! Det ser ut som om boka lå der og ventet på oss.
Jeg ble oppringt av en nabo som lurte på om vi ville ha en nytrukken torsk. Denslags protesterer man jo ikke mot, så jeg tok turen over. Det skulle da vise seg at en del personer fra den kinesiske ambassden hadde vært ute kvelden før og fisket sammen med, blant annet, naboen min. Under tilbakereisen hadde det endt opp med at naboen ble sittende med mer enn sin tiltenkte andel av fangsten så de måtte kvitte seg med litt. Det er vel sannsynlig at fisken hadde blitt litt mer spennede tilbredt om den hadde fått bli med til ambassaden, men fersk torsk trenger nå ikke så mye for å bli et skikkelig gourmetmåltid.
Nam!
Eller, det vil si, settingen er jo gammel, men vi har bare ikke kommet på å definere det som noe mer før. Lars og jeg spiller nå sammen under navnet Fusspedølene, de som kommer fra Fusspedal…
M.
I utgangspunktet har jeg mye mer sympati for lærerene enn for KS, men når Helga Hjetland går ut i media og sutrer fordi arbeidsgiverene vil trekke lærerene i lønn når de går ut i streik… Loveligheten av streiken kan kanskje diskuteres, men at man ikke får lønn når man er i streik skulle da være elementært.
You must be logged in to post a comment.