Dersom forskerforbundet deltar i en streik i offentlig sektor, kommer dette brevet til å bli sendt til dem:
(Teksten blir fortløpende endret)
Det er med beklagelse at jeg etter omtrent 10 års medlemskap ser meg nødt til å melde meg ut av forskerforbundet, men jeg ser meg ikke i stand til å være medlem i en forening som forsatt i 2006 forfekter streik som et anstendig og fornuftig virkemiddel i en arbeidskonflikt. Dette bunner i en prossess som har foregått hos meg i flere år hvor jeg har blitt irritert over å få ødelagt min hverdag av andres streiker, og til slutt har har konkludert med at dette er et maktmisbruk som jeg ikke vil være med på å støtte selv. Streiker kan være på sin plass ved spesielle konflikter innad på en arbeidsplass, eller som kortvarige politiske markeringer. Imidlertid, når streik brukes som et våpen i de vanlige lønnsforhandlingene opplever jeg det som forulempede barn som roper ‘Jeg vil ikke snakke med deg’ og stenger seg inne på rommet sitt. Dette er en oppførsel som fremfor alt skader forholdet mellom ansatte og arbeidsgivere.
I det tjenesteytende samfunnet,vil nesten enhver streik treffe uskyldige personer vel så hardt som arbeidsgiverene. Den vil skape praktiske og økonomiske problemer for en rekke andre personer, hvordan kan vi forsvare å bruke uskyldige personers dagligliv som gissel for vår lønnskamp? Vil vi godta det om noen går ned og slår ned tilfeldige personer på gaten for å forsvare seg mot overgrep man blir utsatt for hjemme? For ansatte i offentlig virksomhet kan jeg knapt se at streik rammer arbeidsgiveren i det hele tatt. Ved en streik på universitetet for noen år siden, ble i administrasjonen sitert på at streiken var helt grei for dem, de sparte en masse lønnsmidler så lenge streiken pågikk. En streik i offentlig sektor vil derimot ofte ramme oss ansatte, vi arbeider i prosjekter sammen med kollegaer i andre land og vil ha problemer med å kunne avlyse møter eller få utsatt tidsfrister for arbeider som vi er involvert i. I værste fall kan dette føre til at vi ikke kommer i betraktning ved senere utlysning av midler i internasjonale arbeider. Våre brukere forventer at vi kan stille opp når vi trenges, og vi vil miste kredibilitet blant dem når vi trekker oss tilbake for en kortere eller lengere tid. I det hele tatt, jeg kan ikke se noe annet enn at tiden hvor streik var et anstendig og fornuftig våpen er over og kan ikke forsvare for meg selv at jeg støtter opp under en organisasjon som forfekter bruk av streikevåpenet.
Jeg mener at fagforeninger har en viktig plass i arbeidslivet, som et ordnet bindeledd mellom ansatte og ledelse og som en mulighet for større yrkesgrupper å få markert sine meninger på tvers av arbeidssteder.
Jeg mener å ha lest at man ikke har anledning til å avslutte sitt medlemskap i forskerforbundet under en konflikt. I så fall ber jeg om at min utmeldelse trer i kraft så snart konflikten er avsluttet. Forskerforeningen ved strålevernet er informert om min beslutning og vil velge en ny leder raskest mulig.