En gang i tiden het det “konge av Guds nåde” i dag er det “leder av Guds nåde” – det at noen er en leder er i selv et kvalitetstegn som betyr at vedkommende fortjener å være leder med alt det som hører til.
Forleden dag hadde jeg, som alltid har bekjent meg til “frist oss ikke inn i ledelse” den absurde opplevelse av å få med meg et foredrag av en ledelsesansetter i et konsulentfirma. Jeg hadde en følelse av at dette kom til å ha relativt lite å si meg og i den første delen lot jeg velsmurte ord strømme inn av det ene øret og ut av det andre mens jeg utnyttet andledningen til å få utført litt arbeide. – men så, det var ikke smurt nok lengere til å gli direkte gjennom, det begynte å bli mye friksjon og det begynte å gå litt hett mellom øra. Ledelsen ble sammenliknet med idrettsutøvere som skulle ha et støtteapparat rundt seg slik at de kunne komme seg på pallen. Da sprakk jeg – dvs, jeg klarte å holde meg tilbake til det tilslutt ble bedt om kommentarer. Det bildet, av lederen som skulle stå på pallen takket være støtteapparatet, og det skulle vel da være de ansatte, er snudd, etter min ringe mening fullstendig på hodet. Ledelse er ikke et mål i seg selv. Ledelse er en støttefunksjon. For all del, god ledelse er viktig for at en organisasjon skal funksjonere godt, men den æren lederen eventuelt har er av evnen til å støtte opp medarbeiderene, som faktisk utfører jobben. Og hvorfor i alle dager skal da akkurat ledelsen prises og settes opp som de viktige. De som skal på pallen? Vi alle har gjort jobben i sammen – alle må trekke sammen for at ting skal fungere, men det skal få personer til for at det skal få personer til for å få ting til å gå galt, spesielt om ledelsen ikke klarer å gjøre jobben sin.
Bisnissen hadde ingen tilbakemeldinger til dette. Tilbakemeldingen jeg senere fikk, var derimot at bisnissen og hele bisnissens kostebinderifirma var tatt ut av prosessene det aktuelle stedet.
Det jeg er redd for er at dette var et typisk innblikk i lederprisningsverdenen. Den verdenen hvor ledere og lederkonsulenter sitter og slikker hverandre oppover ryggen og forteller hverandre hvor viktig det er med god ledelse og hvor viktig det er at lederen blir godt betalt slik at han (er det jo stort sett) kan kan fortsette med å gjøre en god jobb og hvor hele målet med en organisasjon blir omdefinert til å løfte lederen opp på seierspallen (hvor han selvfølgelig hører hjemme, han er jo leder)
Men alt i alt – et svært givende foredrag ut fra mottoet “Keep your friends close – keep your enemies closer”.
Pingback: Lederviruset « Sasans «learning log»
Morten, jeg leste nettop ditt innlegg om “meningen med livet” (på min Facebook side) og ditt blogg-innlegg “Et innblikk i bis-nissenes verden”. Må si jeg kunne ikke ha vært mer enig. Etter å ha sett mange forskjellige ledere selv i praksis (har hatt rundt 11 ledere selv siste 17 år i arbeidslivet) ser jeg jo at de har stor invirkning på de ansattes trivsel og “produktivitet”, MEN er helt enig i at det er de ansatte/medarbeidere som gjør mesteparten av det produktive arbeidet og at det er de som fortjener å komme på “seierspallen”. Er HELT ENIG i at ledelse er ikke et mål i seg selv. Ledelse er en støttefunksjon. Dessverre er det mange i ledelsene som har langt høyere syn på seg selv enn at de er en viktig “støttefunksjon” (og her har jeg hørt mye rart fra ledere med “blåruss-bakgrunn”). Idag er det dessverre alt for mange dårlige ledere i Norske og internasjonale selskaper viser nyere forskning. Utenlandske studier viser endog at opptil 60 prosent av ledere har destruktiv adferd ( http://www.dn.no/arkiv/article31713.ece ) og at de f.eks. utfører mellom 50-80 prosent av mobbingen på en arbeidsplass selv om de er i mindretall.. Lurer på hvor mye DET kan ha kostet næringsliv og det offentlige i tapte inntekter, sykemeldinger, konflikter og inneffektiviet! En rask kikk på Delphi Consulting AS sin liste over egne ansatte avslører raskt at her har de fleste økonomiutdanning (+ slike ting som “management”, etc.) og ingen har fagbakgrunn fra fag som faktisk ofte er relatert til viktigste ting som produseres i bedriften av “medarbeiderne”. Tror forbedringspotensialet blant ledere og “bis-nissenes verden” er uendelig stort, DESSVERRE! Uansett, tror ikke “meningen med livet” har noe å gjøre med å komme øverst på seierspallen når gjelder hverken medarbeidere eller ledere og i boka jeg skriver på for moro skyld, har jeg referanser til mange dusin ting som referes til som “mening med livet” i religiøse og filosofiske bøker som ikke har noe som helst med filosofien i “bis-nissenes verden”. I’m on your side 🙂 !