Som foreldre får man en gang i blant mulighet til å få noen ekstra innblikk i hvordan barna tenker. Ragnhild kom akkurat gående og sier at ‘Jeg har mest klær i hele familien, for jeg kommer til å arve de klærne Liv Helene har nå’ … ikke noe i veien med framtidsoptimismen for lillesøster, nei. For øyeblikket er hun dypt konsentrert i å rydde på plass sine og Liv Helenes klær ‘Jeg er snille-Ragnhild i dag jeg’ om enn hun ser fram til å få ukepenger for det…
Det som er viktig er at vi tar oss tid til å ta muligheten innover oss når barna vil involvere oss. For en tid siden passerte jeg en som ikke hadde tanken for dette. To kvinner går pratende bortover veien, den ene med en barnevogn med en gutt på 2-3 år i. Plutselig setter gutten i gang: ‘Mamma, mamma! mamma!! maaammaaaa!!’ Moren tar seg etterhvert tid til å respondere hvorpå gutten peker på et hus under oppussing og sier ‘Det huset har ikke noen farge!’. Moren kaster et raskt blikk bortover og svarer litt snurt ‘Du må da skjønne at de skal male det!’ og så fikk venninnen den fulle oppmerksomheten igjen.