Gymtider

Gymtimene på 80-tallet var for de sterke og minnene kommer strømmende på.

Gymlæreren min i 2. og 3. vgs hadde stor tro på at langdistanseløp var det eneste saliggjørende. Ut for 5000m på Bislett. Han sto på kanten og sekunderte. “14 etter 45:50” ropte han da jeg luntet forbi. “Hæ” svarte jeg, da jeg ikke hadde filla anelse om hva han mente (som jo tradisjonen var i gymtimer skal jo ikke noe forklares og jeg forsto ikke sekunderingen hans før mange år senere). Etter noen flere runder falt jeg ut av skjemaet hans. Jeg drev det også relativt langt til skulking i gymtimene etter at jeg hadde en skade å unnskylde det på. Jeg og en kompis kom oss helt til Tøyenbadet en gang vi hadde svømming, men endte opp i kafeen… “Hva om kommer nå?” sa kompisen “Da løper vi, da kjenner han oss ikke igjen” svarte jeg. Og kompisen holdt på å le seg i hjel – jeg forsto ikke før lenge etterpå at han hadde sett det absurde i at gymlæreren skulle se oss løpe, jeg tenkte bare på å skygge banen raskt nok.

Heldigvis var jeg alltid mest selvironisk i forhold til mine ytelser i gymtimene – men det var vel ikke det som var meningen med det hele?