Et av mine favorittsitater fra Herreavdelingen på NRK er “Det er uhygienisk å ikke skifte mening fra tid til annen”. Men det skader vel heller ikke å få luftet sine generelle, om ikke akkurat fordommer, så ubevisste oppfatninger av hvordan verden er.
Forleden skulle jeg møte en bekjent fra sosiale medier. En som jeg aldri før hadde truffet ansikt til ansikt, men som jeg har lært å sette stor pris på gjennom meningsutvekslinger på nettet. Vi hadde funnet ut at vi ville befinne oss på omtrent samme sted i Oslo på et gitt tidspunkt. Jeg hadde hørt at min venn hadde hatt noe problemer med bevegeligheten etter en betennelse i et ben og hadde fått beskjed av legen om å holde seg inne, men tydeligvis var han i farta igjen. Jeg sto på kollektivknutepunktet hvor vi skulle møtes og kikket omkring for å prøve å tolke hvem av de mange ukjente passerende jeg ventet på da telefonen ringte. Det var min venn som beklaget at han hadde blitt litt forsinket. Han måtte vente på en person som ikke hadde dukket opp ennå – men han var rett i farvannet, så om jeg bare kunne komme opp der han var. “Det er lett å kjenne meg igjen” sa han “jeg sitter i rullestol”. “Såpass ja,” tenkte jeg “det var jo betennelsen sin – spenstig å gi seg inn til hovedstaden da”. Men selvfølgelig, man får jo krykker om man trenger midlertidig avlasting av beina… Min venn sitter selvfølgelg permanent i rullestol. Litt prat, men alt for lite tid “Vi må møtes igjen og få prata mer”
– så tok jeg bussen hjem til mitt hus fra 1947, målte det med nyslått universaltilgjengelighetsblikk og ristet på hodet.