For en tid siden skulle jeg markedsføre en konsert med Flea Market i Drøbak. Jeg hadde en bunke plakater som skulle settes opp. Det viste seg jo å være lettere sagt enn gjort – de fleste steder det var aktuelt å sette opp noe var det skilter med “Plakater forbudt”. Jeg er relativt lovlydig av meg, og i alle fall, skulle det bli noe bråk, ville det gå utover konsertarrangøren på det Gamle Bageriet og Flea Market, og det ville jeg jo ikke ønske.
Jeg husker tilbake på 80-tallet i Oslo. Der var det vegger som ble tapetsert med plakater med reklame for konserter og utstillinger – og et og annet politisk eller religiøst møte. Nå i Drøbak finnes det jo knapt en plakat. Byen er ren og pen og ryddig og tilsynelatende steril og død. Det vil si, her og der finnes det jo kommersielle reklameplakater. De som har penger kan jo kjøpe seg den plassen de vil ha, men for de som ikke ønsker bildene i det formatet enn si har penger til å kjøpe seg en slik plass er mer eller mindre skvist ut i tausheten.
Kan ikke si det bedre enn Odd Børrezen:
Unnskyld at vi finns.
Håper at Hittegodsen laster opp sin versjon av den samme etter hvert…