“Hvem kan hente et lite lass med skrot og kj\u00f8re til fyllinga” sto det i mailen fra skolen. “Jeg kan, jeg kan, jeg kan!!!!!” svarte jeg der jeg s\u00e5 en mulighet til \u00e5 f\u00e5 brukt min nyanskaffede ’73 Land Rover diesel pickup. S\u00e5 var det ut etter jobb i dag, bare en liten omvei f\u00f8rst siden vi var tomme for kattemat og jeg visste ikke n\u00e5r dyrlegen stengte. I en kneik p\u00e5 vei til dyrlegen ser jeg plutselig at ladelampen g\u00e5r p\u00e5… “\u00c5 nei, hva n\u00e5???” tenker jeg, men da jeg et \u00f8yeblikk etter ser at termometeret er p\u00e5 vei fra N mot det r\u00f8de merket er det jo relativt klart hva som har skjedd. Viftereima er g\u00e5en. Det er noen f\u00e5 hundre meter relativt flatt bort til dyrlegen s\u00e5 jeg lister meg bortover med en stor del av blikket p\u00e5 temperaturm\u00e5leren. Dyrlegen blir n\u00e5dd uten at noe mer skjer. Jeg stopper bilen utenfor og det er to spennende ting: Vil jeg f\u00e5 startet bilen uten \u00e5 ha hatt lading en stund og har motoren f\u00e5tt kj\u00f8lt seg ned s\u00e5 mye at jeg t\u00f8r \u00e5 kj\u00f8re noen vei? Vel ute f\u00e5r jeg start, motoren har blitt litt kaldere, men er fortsatt godt over N. Jeg kommer p\u00e5 at jeg mener \u00e5 ha sett viftereimer p\u00e5 n\u00e6rmeste bensinstasjon dit er det et par km p\u00e5 sm\u00e5veier uten noe nevneverdig med oppoverbakker s\u00e5 jeg tar sjansen p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re dit. Med sv\u00e6rt rolig tempo og et par luftestopper med \u00e5pent panser kan jeg en stund senere parkere ved Shell og konstatere at nei, der har de ingen viferemmer. Selvf\u00f8lgelig. Jeg hadde kontaktet bror for \u00e5 f\u00e5 greie p\u00e5 dimensjonene p\u00e5 viftereima, han minnet meg p\u00e5 noe jeg hadde v\u00e6rt innp\u00e5, at det sies man kan bruke en nylonstr\u00f8mpe som viftereim. Inn p\u00e5 europris ved siden av og ut med en 3pakk med str\u00f8mpebukser. En av dem spj\u00e6res enkelt og greit og etter litt overveielser legger jeg den der viftereima l\u00e5, rundt b\u00e5de dynamo og vifte, strammer det jeg kan – og finner ut at den er alt for lang. Inn p\u00e5 Europris igjen med olje langt oppover armene og ut igjen med en saks. Litt tilpassing og n\u00f8dviftereim var klar for test. Bilen startet enda en gang – om enn jeg kunne h\u00f8re at det ikke var mye \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 og n\u00e5 sluknet ladelampen – for en liten stund, f\u00f8r den kom p\u00e5 og sluknet p\u00e5 nytt. Det er vel et symptom p\u00e5 en litt for slakk vitestr\u00f8mpe, tenker jeg. Snaut to km hjemmefra og der hjemme, hadde brorfortalt meg, hadde han lagt igjen en vifterem han hadde kj\u00f8pt for Lanny hans ’74 bensindrevne Land Rover – om enn han ikke var 100% sikker p\u00e5 at det var riktig dimensjon. Igang mot den lovede viftereim og etter litt leting i garasjen materialserte en 1050x10mm viftereim seg – akkurat hva som trengtes og etter 10 minutter til og enda mer olje p\u00e5 hendene var jeg klar for \u00e5 gj\u00f8re det jeg egentlig hadde planlagt og lovet den ettermiddagen. <\/p>\n
Moral: Med katt (veldig greit at det ikke skjedde p\u00e5 veien mellom \u00c5s og Dr\u00f8bak med planet fullt av skrot) og en bror man deler interesser og til dels garasje med er det utrolig hva man kan komme seg ut av p\u00e5 enkelt vis. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
“Hvem kan hente et lite lass med skrot og kj\u00f8re til fyllinga” sto det i mailen fra skolen. “Jeg kan, jeg kan, jeg kan!!!!!” svarte jeg der jeg s\u00e5 en mulighet til \u00e5 f\u00e5 brukt min nyanskaffede ’73 Land Rover … Continue reading