Da jeg forleden kj\u00f8rte fra Murmansk til Kirkenes, var det sammen med en russisktalende som, s\u00e5nn i forbifarten, oversatt teksten p\u00e5 krigsminnesmerket i Petsjenga. “Vi glemmer aldri” eller noe slikt. Sett i forhold til hva som skjedde i Russland i 2. verdenskrig, en forst\u00e5elig tanke, og en vakker tanke i forhold til de som omkom i kampen mot nazistene og for all del “Den som ikke husker historien er d\u00f8mt til \u00e5 gjenta den”. Men samtidig – i Russland f\u00e5r man en f\u00f8lelse av at samfunnet er s\u00e5 opptatt med \u00e5 huske og se bakover p\u00e5 gammel lidelse og gammel storhet at landet g\u00e5r med ryggen foran inn i fremtiden. Blikket er s\u00e5 sterkt festet p\u00e5 fortidens seiere og tap at man ikke har evnen til \u00e5 se hvordan verden g\u00e5r framover og hvordan Russland skal forholde seg til det.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Da jeg forleden kj\u00f8rte fra Murmansk til Kirkenes, var det sammen med en russisktalende som, s\u00e5nn i forbifarten, oversatt teksten p\u00e5 krigsminnesmerket i Petsjenga. “Vi glemmer aldri” eller noe slikt. Sett i forhold til hva som skjedde i Russland i … Continue reading