Jeg sitter p\u00e5 bussen p\u00e5 vei hjemover og sm\u00e5slumrer. Noen seter unna sitter et par damer og diskuterer familielivet “Han er heelt h\u00e5pl\u00f8s” sier den ene om mannen sin, “Han passer ikke en gang p\u00e5 at barna har p\u00e5 seg kl\u00e6r med farger som passer sammen”. Javel, da er jeg ogs\u00e5 definert som heeelt h\u00e5pl\u00f8s. \u00c5 bruke morgenen til \u00e5 krangle om hvilke farger barna skal ha p\u00e5 seg har jeg aldri sett p\u00e5 som god tidsbruk.At de har p\u00e5 seg kl\u00e6r av mengder og typer som passer til sesongen, ja klart, men om 5\u00e5ringen gikk i barnehagen if\u00f8rt knall gr\u00f8nn str\u00f8mpebukse, rosa skj\u00f8rt og bl\u00e5lilla genser fordi det var de kl\u00e6rne hun satte mest pris p\u00e5 da, hvorfor ikke? Hun trives, de andre barna bryr seg neppe om det, barnehagepersonalet b\u00f8r ha andre ting \u00e5 bekymre seg over og om en og annen leverende og hentende mor ser henne og tenker at hun har “heeelt h\u00e5pl\u00f8se foreldre” – ja da kan jeg leve med det.<\/p>\n
Men s\u00e5 kan man jo tenke videre p\u00e5 hva det har \u00e5 si at barna skal dresses og pyntes opp i matchende antrekk hver dag. For oss som foreldre kommer det plutselig en dag da ikke vi lengere har s\u00e5 mye \u00e5 si om hvordan barna kler seg. Da kan det plutselig v\u00e6re de andre barna som kommenterer direkte, eller medier som kommenterer indirekte, og da er det ikke n\u00f8dvendigvis d\u00e5rlig matchende farger som er problemet, da skal det v\u00e6re det riktige merket p\u00e5 det riktige stedet. Noen foreldre synes kanskje at det er greit nok og at det igjen er vi ‘heeelt h\u00e5pl\u00f8se’ som ikke vet \u00e5 kle p\u00e5 barna v\u00e5re, men det er vel nok av oss som ikke liker den utviklingen – da hjelper det ikke lengere hva vi trygler og ber, det som hjelper best da er at barna selv er trygge i seg selv og hva de har p\u00e5 seg – men hva slags trygghet kan de f\u00e5 p\u00e5 det n\u00e5r deres fors\u00f8k p\u00e5 klesvalg ustanselig m\u00f8tes med “nei, det tar seg ikke ut, s\u00e5nn kan du da ikke g\u00e5!” – s\u00e5 h\u00f8vles deres fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bygge egen stil ned, helt til den er borte og moteindustrien kan overta dem. Nei, la barna velge stil selv og bygge sin egen trygghet p\u00e5 at de vet selv best hva som kler dem – om det ikke n\u00f8dvendigvis overenstemmer med noen andres ideer om hva som er kledelig – det finner de fort nok ut av.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Jeg sitter p\u00e5 bussen p\u00e5 vei hjemover og sm\u00e5slumrer. Noen seter unna sitter et par damer og diskuterer familielivet “Han er heelt h\u00e5pl\u00f8s” sier den ene om mannen sin, “Han passer ikke en gang p\u00e5 at barna har p\u00e5 seg … Continue reading