jeg fikk med meg (dessverre bare) slutten av P2-kommentaren til Per Olav Reinton i dag hvor han snakket om juryer hvor medlemmene bruker energien p\u00e5 \u00e5 forsvare sin egen magef\u00f8lelse snarere enn \u00e5 finne ut av hva som er det riktige i en sak. <\/p>\n
I arbeidet med atomulykkesberedskap er det interessert med risikooppfatning og – forst\u00e5else. I den sammenhengen leste jeg boka “Risk – The science and politics of fear” av Dan Gardener – mulig at en del psykologer og samfunnsvitere mener at han overforenkler, men for en realist som meg, var det sv\u00e6rt interessant lesning – hvor et av fenomenene han diskuterer er i hvilken grad det er mulig \u00e5 f\u00e5 personer for ikke \u00e5 si samfunn til \u00e5 skifte mening om hva som er farlig eller ikke og hvor mye energi man er villig til \u00e5 bruke p\u00e5 \u00e5 forsvare et f\u00f8rsteinntrykk – s\u00e5 sant man ikke f\u00e5r tid til \u00e5 tenke seg om. Eller som farfar sa, “man trenger minst 15 sekunder til \u00e5 gj\u00f8re seg opp en mening” om man presses til \u00e5 hevde noe umiddelbart kan det ikke v\u00e6re gjennomtenkt, men du verden hvordan det sitter i etterp\u00e5.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
jeg fikk med meg (dessverre bare) slutten av P2-kommentaren til Per Olav Reinton i dag hvor han snakket om juryer hvor medlemmene bruker energien p\u00e5 \u00e5 forsvare sin egen magef\u00f8lelse snarere enn \u00e5 finne ut av hva som er det … Continue reading