Erfaringer fra 3 dager med skogturer (nei, jeg sier ikke hvor) som endte opp med totalt ca 14 kg traktkantareller: <\/p>\n
Man leter ustoppelig etter de traktkantarable skogsomr\u00e5dene. N\u00e5r dette er lokalisert, g\u00e5r man mer over i finpeiling for \u00e5 finne ut hvor de har skjult seg. En hver med traktkantarellerfaring forst\u00e5r godt hva som foreg\u00e5r inne i hodet p\u00e5 en jakthund.<\/p>\n
De er funnet. For \u00e5 gj\u00f8re rensejobben enklest mulig plukker man dem forsiktig med fingertuppene for \u00e5 f\u00e5 med mest mulig stilk og minst mulig jord og rusk.<\/p>\n
Man mister konsentrasjonen, drar med hele klynger med jord, mose, spissgiftsl\u00f8rsopp, og hva annet som m\u00e5tte befinne seg innimellom. Fangsten renses n\u00e5r man kommer hjem.
\nDersom man finner store nok mengder kan man g\u00e5 over i <\/p>\n
Det er ikke mulig \u00e5 f\u00e5 oversikt over feltet, n\u00e5r man pr\u00f8ver \u00e5 finne enden, mister man begynnelsen. En som har v\u00e6rt i denne tilstanden forst\u00e5r Onkel Skrue som i en eller annen sammenheng gikk fullstendig i bakl\u00e5s da han pr\u00f8vde \u00e5 beregne hvor mye penger han tjente p\u00e5 sin siste oppdagelse (tror det er den historien fra 50-tallet da det ble oppdaget en ny m\u00e5ne av 24 karat gull, som Skrue selvf\u00f8lgelig annekterte)
\nDette sjokket g\u00e5r etterhvert tilbake i plukke eller grafsefase, men i noen tilfeller ender man opp i <\/p>\n
Man innser at man ikke har med seg stor nok kurv til \u00e5 plukke alt man finner, man begynner \u00e5 h\u00e5pe at man ikke finner mer, og man opplever ogs\u00e5 <\/p>\n
Man ser noe med riktig brunfarge, tenker ‘traktkantareller, nei, blader, heldigvis.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Erfaringer fra 3 dager med skogturer (nei, jeg sier ikke hvor) som endte opp med totalt ca 14 kg traktkantareller: Fase 1, Los Man leter ustoppelig etter de traktkantarable skogsomr\u00e5dene. N\u00e5r dette er lokalisert, g\u00e5r man mer over i finpeiling … Continue reading