Jeg fikk det uung\u00e5elige sp\u00f8rsm\u00e5let i f\u00f8rste m\u00f8te med noen lokale: “Hva synes du om Bucharest?” Jeg valgte \u00e5 v\u00e6re diplomatisk og svarte noe om at det er en storby med storbyens gode og d\u00e5rlige sider – men gled nok litt mye over p\u00e5 de d\u00e5rlige sidene. Etter noen kvelder med lange spaserturer gjennom deler av byen, glir de d\u00e5rlige sidene med byen mer og mer bort. For all del, man ser mennesker i Bucure\u015fti som helt klart sliter med livet, men med v\u00e5ren, eller det har vel etter norsk definisjon nesten blitt tidlig sommer her nede, blir det lett \u00e5 glemme det som er vanskelig. Byen dufter av blomstrende tr\u00e6r og nysl\u00e5tt gress, kastanjene blomstrer i Calea 13 Septembrie og selv l\u00f8shundene, det vil si, i Bucharest heter det ikke l\u00f8shunder men felleshunder, ser ut for \u00e5 nyte livet. En av dem f\u00f8lger etter en som g\u00e5r langs fortauet, n\u00e5r vi m\u00f8tes synes den tydeligvis jeg er mer spennende, s\u00e5 den vender om og traver noen skritt etter meg i noen kvartaler. Ikke noe agressivitet, ikke noe tigging, kanskje den bare ombestemte seg og vi tilfeldigvis skulle samme vei til samme tid, kanskje den synes jeg s\u00e5 ut som om jeg trengte litt f\u00f8lge, eller kanskje den hadde et h\u00e5p om at jeg hadde noe mat den kunne f\u00e5 lurt av meg. I n\u00e6rheten av folkepalasset gikk v\u00e5re veier hver sin vei.<\/p>\n
I gamlebyen, de f\u00e5 kvartalene som har overlevd b\u00e5de 2. verdenskrig, flere jordskjelv og ikke minst Chauchescos gigantomane planer, er mange av tverrgatene gravd opp. Et byfornyelsesprosjekt ble satt i gang for en tid siden, men med manglende penger, uenighet om kontrakter og arkeologiske funn, har prosjektet kj\u00f8rt seg fast. Langs gater med hardtrampet jorddekke og en slags plankebrygge for fotgjengerene er mange av husene i god stand, mens andre er i forskjellige stadier av forfall. For noen av disse siste ser det ut som om noen har begynt \u00e5 ta tak, mens andre st\u00e5r tilsynelatend ur\u00f8rt av annet enn tidens tann – eventuelt, \u00e5 d\u00f8mme etter lys og lyder hadde noen av dem allikevel innbyggere. Fritt valg mellom overfylte utesteder i de ferdige gatene eller en ‘brygge’ i anleggsomr\u00e5det med nok folk til at man ikke f\u00f8lte seg ensom, men samtidig ikke hadde vansker med \u00e5 finne et bord.<\/p>\n
Og med lokale kontakter dukker det ogs\u00e5 opp sm\u00e5 paradiser som ikke enn\u00e5 finnes i guideb\u00f8ker eller p\u00e5 nettsteder. Litt i utkanten av sentrum er et lite pensjonat med kanskje 10 rom i to bygg, en hage mellom med sitteplasser og et lite sv\u00f8mmebasseng. Et s\u00e5nt sted hvor man blir med ut for \u00e5 ta en titt p\u00e5 hagen. Der sitter innehaveren sammen med en venn. De sl\u00e5r rett over i engelsk og man blir invitert til \u00e5 ta plass og kunne nesten blitt sittende til solen kom opp igjen og nattergalen etter sigende skulle gi lyd fra seg. Litt kj\u00f8lig \u00e5 sitte ute i t-skjorte, men ikke v\u00e6rre enn at man overhodet ikke vurderer \u00e5 g\u00e5 inn.<\/p>\n
Men s\u00e5 var det tiggerene da. Mange som minner om de i Oslo, og det er et fenomen rumenerene er kjent med og bekymret over. En eldre mann klare vel \u00e5 beholde verdigheten der han gikk mellom biler p\u00e5 r\u00f8dt lys og solgte pakker med papirlommet\u00f8rkl\u00e6r, og i den andre enden, alle de som gikk eller satt med sm\u00e5 barn p\u00e5 armen eller p\u00e5 fanget. Alltid sovende barn. Er de dopet p\u00e5 noe? Hvor mange av disse er det som virkelig er ute med et \u00f8nske om at barna skal f\u00e5 det bedre enn dem, og hvor mange har barna bare et middel for \u00e5 samle penger? S\u00e5 de s\u00e5 kan settes igjen et eller et annet sted og erstattes med en ny to\u00e5ring n\u00e5r de har g\u00e5tt over b\u00e6rbar st\u00f8rrelse. <\/p>\n
Men som turist ser man ofte ikke s\u00e5 mye lengere enn sin egen fasinasjon over det ukjente – og gleden n\u00e5r det ukjente g\u00e5r over til \u00e5 bli kjent. N\u00e5r man begynner \u00e5 forst\u00e5 retningene og f\u00e5 tak p\u00e5 referansepunktene i den byen som nylig var helt ukjent. N\u00e5r man vet om et sted det g\u00e5r an \u00e5 sl\u00e5 seg ned og drikke en \u00f8l og vet hvor det spilles god jazz. N\u00e5r man vet at neste gang jeg kommer tilbake, da vet jeg hvor jeg skal bo.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Jeg fikk det uung\u00e5elige sp\u00f8rsm\u00e5let i f\u00f8rste m\u00f8te med noen lokale: “Hva synes du om Bucharest?” Jeg valgte \u00e5 v\u00e6re diplomatisk og svarte noe om at det er en storby med storbyens gode og d\u00e5rlige sider – men gled nok … Continue reading