Jeg har noen bekjente med vedkl\u00f8yver, de er stort sett forn\u00f8yde med det og noen av dem sp\u00f8r meg fra tid til annen om jeg vil l\u00e5ne den. Jeg sier nei. \u00c5 klyve ved med \u00f8ks er mentalhygiene p\u00e5 h\u00f8yt plan. Det er nesten litt julaftensstemning \u00e5 begynne med det. En stor haug med kappet ved som skal avsl\u00f8re sine hemmeligheter. Jeg g\u00e5r rundt haugen et par ganger, kikker p\u00e5 den og pr\u00f8ver \u00e5 ansl\u00e5 hvor mye plass jeg m\u00e5 gj\u00f8re klar til vedstabel. N\u00e5r alt er klart, kan arbeidet begynne og jeg plukker ut en kubbe som ser passende ut. Etterhvert skrir arbeidet framover og jeg finner kubber som er som sm\u00f8r – de kl\u00f8yver seg omtrent bare jeg ser litt hart p\u00e5 dem og de lager perfekte halv- eller kvartkubber for vedstabelen. Av og til er det en kubbe som er s\u00e5pass stor at den krever ekstra planlegging og noen ganger er det kubber som viser seg \u00e5 inneholde kvister og vridninger som gj\u00f8r kl\u00f8yvingen av dem til en mye st\u00f8rre jobb enn hva \u00f8yem\u00e5let sa i f\u00f8rste runde. Men – tiden g\u00e5r. Haugen med rundved minker og stabelen med kl\u00f8yvet ved vokser. Selv om kontorkroppen etterhvert begynner \u00e5 si i fra at dette er den ikke vant med, s\u00e5 trenges ingen motivering eller coaching. Form\u00e5let p\u00e5 kort tid er klart – at arbeidet g\u00e5r framover er lett \u00e5 se – og jeg vet med hele kroppen hva som blir det endelige resultatet av arbeidet utover neste vinter. Noe designbyr\u00e5 trenges heller ikke, for den saks skyld. Designen er funksjonell og velpr\u00f8vd. Noen vil kanskje beskylde meg for \u00e5 v\u00e6re litt vel konservativ der jeg f\u00f8lger familietradisjonen og lager en lang rett stabel med et kattehus i hver ende.
\nMen som med julaften – p\u00e5 et tidspunkt vet barna at de gavene som er igjen til dem inneholder stort sett sokker og de voksne vet at om det er noe igjen til oss, er det sannsynligvis en eller annen juledekorasjon man aldri ville dr\u00f8mt om (annet enn i et mareritt) \u00e5 kj\u00f8pe selv, men som man allikvel p\u00e5 et eller annnet tidspunkt m\u00e5 gj\u00f8re rede for for giveren. I vedhaugen blir det f\u00e6rre og f\u00e6rre “sm\u00f8rkubber” \u00e5 finne. Stabelen begynner \u00e5 bli s\u00e5 h\u00f8y at jeg m\u00e5 konsentrere mer for \u00e5 legge den stabilt, Stadig oftere tar jeg meg i \u00e5 tenke “Er egentlig dette noe lurt?” mens jeg st\u00f8tter opp en kubbe med venstre h\u00e5nd for at den ikke skal velte mens jeg smeller \u00f8ksa i den, jeg skuler stygt p\u00e5 noen grove kubber som deler seg i en krone av rimelig grove greiner og jeg kikker p\u00e5 noe sm\u00e5kvist og lurer litt p\u00e5 om “H\u00f8rer de der egentlig hjemme i vedstabelen eller p\u00e5 komposthaugen?”
\nTil slutt har jeg kommet s\u00e5 langt jeg klarer. Noen ting som det ikke er vits i \u00e5 kl\u00f8yve med allikevel for grovt for komposten f\u00e5r dratt av litt bark og blir lagt i stabel, noe blir definert som rask og hevet i komposten, jeg legger \u00f8ksa i vedskjulet og stikker over til naboen for \u00e5 h\u00f8re om jeg kanskje kan f\u00e5 l\u00e5ne vedkl\u00f8yveren for \u00e5 f\u00e5 tatt de uh\u00e5ndterlige forgrenede kubbene som ligger igjen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Jeg har noen bekjente med vedkl\u00f8yver, de er stort sett forn\u00f8yde med det og noen av dem sp\u00f8r meg fra tid til annen om jeg vil l\u00e5ne den. Jeg sier nei. \u00c5 klyve ved med \u00f8ks er mentalhygiene p\u00e5 h\u00f8yt … Continue reading