jeg har alltid v\u00e6rt en gr\u00f8ftegjenger, da jeg var liten bodde vi en stund et sted hvor det var utsikt nedover veien jeg kom g\u00e5ende fra skolen, og Mona har fortalt om \u00e5 st\u00e5 i vinduet og se en masse skolebarn passere forbi, og s\u00e5 en god stund senere en topplue nede i gr\u00f8fta. Da hadde jeg ogs\u00e5 kommet meg hjemover.<\/p>\n
I likhet med mange andre ting, er det noe slikt man sosialiseres av etterhvert, men det er en egenskap som tydeligvis er arvelig. Jeg har noen riktig fine turer sammen med Liv Helene og Ragnhild n\u00e5r jeg leverer p\u00e5 skolen og i barnehagen, f\u00f8rst 400m ned til skolen sammen med begge to, og s\u00e5 en halv kilometer til opp til barnehagen igjen, sammen med bare Ragnhild. Da er det en som helst ikke vil g\u00e5 p\u00e5 fortauet. Hun dukker opp og ned av gr\u00f8ften hele veien, og kommer opp i barnehagen, n\u00e5 om dagen stort sett medbringende en stor blomsterbukett, og i dag hvor det hadde regnet, med kliss v\u00e5te bein… <\/p>\n
Tydeligvis, hun er like gardflaug som sin far. <\/p>\n
Gardflaug: dialektuttrykk fra Snertingdal om kuer som hopper over gjerdet, skal uttales med tjukk l b\u00e5de for rd og l. Jeg kjemper en ensom kamp for \u00e5 f\u00e5 det uttrykket inn i spr\u00e5ket for \u00e5 beskrive personer som liker \u00e5 g\u00e5 sine egne veier (heisan, der ble det ogs\u00e5 en Kipling-henvisning)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
jeg har alltid v\u00e6rt en gr\u00f8ftegjenger, da jeg var liten bodde vi en stund et sted hvor det var utsikt nedover veien jeg kom g\u00e5ende fra skolen, og Mona har fortalt om \u00e5 st\u00e5 i vinduet og se en masse … Continue reading