De fleste som kommer for f\u00f8rste gang til Russland (eller et annet land med et annet alfabet), f\u00e5r en f\u00f8lelse av et akutt anfall av analfabetisme, men oppbyggingen av det kyrilliske alfabetet er temmelig lik v\u00e5rt eget, og med litt systematisering, er det ikke vanskelig \u00e5 l\u00e6re. Noen av tegnene er sv\u00e6rt like greske bokstaver og ‘realist’-greskkunnskap gir en del ekstra gratis tegn (og de som kan Gresk ser kanskje enda mer). Med unntak for \u0410 og \u0415 (\u0430 og \u0435), ser sm\u00e5 bokstaver ut som mindre utgaver av de store.<\/p>\n
Tegnene er gruppert for \u00e5 kunne assossieres lettere, det kyrilliske tegnet ‘\u0420’ er plassert i to grupper.<\/p>\n
Det finnes ingen kyrilliske tegn som uttales som norsk ‘H’. For transkripsjon i forbindelse med navn, brukes som regel \u0425, eventuelt \u0413.<\/p>\n
Spesielt for vokalene kan uttalen variere mye etter blant annet trykket p\u00e5 stavelsen. Det er mulig at det er noen overforenklinger her, men hensikten med denne siden er ikke et fullstendig russiskkurs, men et hjelpemiddel for \u00e5 kunne avskaffe den v\u00e6rste ordblindheten. (Dersom noe her er direkte feil, er jeg selvf\u00f8lgelig takknemmelig for korreksjon.) Hvis noen kan liste tegn som brukes i kyrillisk i andre spr\u00e5k (Serbisk, Bulgarsk) vil jeg sette inn dem ogs\u00e5.<\/p>\n
Lett:<\/strong> Tegn som er de samme fra latin og kyrillisk HTML-koder er oppgitt for ‘Store bokstaver’. For ‘sm\u00e5’, legg til 32, med unntak av \u0401 (Ё) som har ‘liten’ p\u00e5 ё.<\/p>\n \u041c\u043e\u0441\u043a\u0432\u0430 : Moskva (Helt korrekt uttale mer mot ‘Maskva’ med trykk p\u00e5 siste stavelse) De fleste som kommer for f\u00f8rste gang til Russland (eller et annet land med et annet alfabet), f\u00e5r en f\u00f8lelse av et akutt anfall av analfabetisme, men oppbyggingen av det kyrilliske alfabetet er temmelig lik v\u00e5rt eget, og med litt … Continue reading
\n \u0410, \u0415, \u041a, \u041c, \u041e, \u0422
\n Fare!<\/strong> Tegn som er like men har forskjellig uttale
\n \u0412, \u0420, \u041d, \u0423, \u0425, \u0421 (v, r, n, u, kh, s)
\n For realister og teologer<\/strong>: Tegn fra gresk
\n \u0413, \u0414, \u041b, \u041f, \u0420, \u0424 (g, d, l, p, r, f)
\n S\u00e6rt: <\/strong>‘Rare’ tegn
\n \u0411, \u0418, \u0419, \u042b, \u042d, \u042e, \u042f (v, i, j, y e, io, ja)
\n Mysjtizk:<\/strong> ‘Rare tegn’ med uttale n\u00e6r ‘sj’. For leseforst\u00e5else er det i f\u00f8rste omgang ikke n\u00f8dvendig \u00e5 klare \u00e5 skille mellom disse
\n \u0416, \u0417, \u0426, \u0427, \u0428, \u0429 (dzj, z, ts, tsj, sj sjtsj)
\n Stumme tegn<\/strong>
\n \u042a, \u042c (hard, bl\u00f8t) Gir henholdsvis hard og bl\u00f8t uttale av tegnet foran. \u042a brukes skjelden.<\/p>\nHele alfabetet<\/h2>\n
\n
\n Kyrillisk<\/th>\n Latin og evt.kommentar<\/th>\n HTMLcode<\/th>\n<\/tr>\n \n \u0410 \u0430<\/td>\n a<\/td>\n А<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0411 \u0431<\/td>\n b<\/td>\n Б<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0412 \u0432<\/td>\n v<\/td>\n В<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0413 \u0433<\/td>\n g<\/td>\n Г<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0414 \u0434<\/td>\n d<\/td>\n Д<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0415 \u0435<\/td>\n e – je etter vokal eller f\u00f8rst i ord<\/td>\n Е<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0401 \u0451<\/td>\n \u00e5\tofte som j\u00e5<\/td>\n Е<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0416 \u0436<\/td>\n dj\tSom engelsk j<\/td>\n Ж<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0417 \u0437<\/td>\n z<\/td>\n З<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0418 \u0438<\/td>\n i<\/td>\n И<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0419 \u0439<\/td>\n j<\/td>\n Й<\/td>\n<\/tr>\n \n \u041a \u043a<\/td>\n k<\/td>\n К<\/td>\n<\/tr>\n \n \u041b \u043b<\/td>\n l<\/td>\n Л<\/td>\n<\/tr>\n \n \u041c \u043c<\/td>\n m<\/td>\n М<\/td>\n<\/tr>\n \n \u041d \u043d<\/td>\n n<\/td>\n Н<\/td>\n<\/tr>\n \n \u041e \u043e<\/td>\n o\t~a n\u00e5r trykklett<\/td>\n О<\/td>\n<\/tr>\n \n \u041f \u043f<\/td>\n p<\/td>\n П<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0420 \u0440<\/td>\n r<\/td>\n Р<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0421 \u0441<\/td>\n s<\/td>\n С<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0422 \u0442<\/td>\n t\tKursiv eller h\u00e5ndskrevet likner p\u00e5 m.<\/td>\n Т<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0423 \u0443<\/td>\n u<\/td>\n У<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0424 \u0444<\/td>\n f<\/td>\n Ф<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0425 \u0445<\/td>\n kh (Strupelyd)<\/td>\n Х<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0426 \u0446<\/td>\n ts<\/td>\n Ц<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0427 \u0447<\/td>\n tsj<\/td>\n Ч<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0428 \u0448<\/td>\n sj<\/td>\n Ш<\/td>\n<\/tr>\n \n \u0429 \u0449<\/td>\n sjtsj<\/td>\n Щ<\/td>\n<\/tr>\n \n \u042a \u044a<\/td>\n “hard”<\/td>\n Ъ<\/td>\n<\/tr>\n \n \u042b \u044b<\/td>\n y<\/td>\n Ы<\/td>\n<\/tr>\n \n \u042c \u044c<\/td>\n “bl\u00f8t”<\/td>\n Ь<\/td>\n<\/tr>\n \n \u042d \u044d<\/td>\n e<\/td>\n Э<\/td>\n<\/tr>\n \n \u042e \u044e<\/td>\n jo<\/td>\n Ю<\/td>\n<\/tr>\n \n \u042f \u044f<\/td>\n ja<\/td>\n Я<\/td>\n<\/tr>\n<\/table>\n Eksempler<\/h2>\n
\n\u0412\u043e\u0434\u043a\u0430 : Vodka
\n\u041c\u0443\u0440\u043c\u0430\u043d\u0441\u043a : Murmansk
\n\u0427\u0435\u0447\u043d\u044f : Tsjetsjenja
\n\u0410\u044d\u0440\u043e\u0444\u043b\u043e\u0442 : Aeroflot (Ville blitt Ajeroflot med en ‘vanlig’ e)
\n\u0416\u0438\u043f : Jeep (Sett p\u00e5 bilforetning i St. Petersburg. Utenlandske ord transkriberes (selvf\u00f8lgelig) lydrett)
\n\u043c\u0435\u0431\u0435\u043b\u044c : M\u00f8bel (\u044c-en til slutt gj\u00f8r at l-en uttales omtrent palatalisert)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"